Oliver smalere øynene og så på bassenget, på overflaten av vannet, svaiende under dusjen jetfly, og plutselig innså at han ser… dukker. Han var ikke galt, og selv om det var bare en dukke, han følte seg urolig. De var svingende på vannet, ble de lyse kjoler gjennomvåt fra regn. En dag kom en nabo inviterte paret Uinshou kaffe. Franske kone Olivera var av yrke en psykolog, og hun hadde en teori om den enorme samlingen av dukker i et hus av tretti regel. Hun fortalte ektemannen at deres nabo — “kvinne-barn.” Oliver bedt om å forklare mer i detalj og hørt i respons til ordet “umoden” for å “unngå ansvar”, “problematisk bare om sin egen nytelse”, “for å overleve den følelsesmessige traumer.” Oliver ga opp: han alltid foretrukket de poeter psykologer. Men hva faen gjør disse dukker bassenget? Og hvor damen i huset?